Hvilke forsikringer bør man ha?
Det finnes ingen fasit som gjelder alle — men det finnes en fornuftig rekkefølge. Slik prioriterer du forsikringene etter hva du faktisk ikke kan bære å miste.
«Hvilke forsikringer bør man ha?» er kanskje det vanligste spørsmålet om forsikring, og det ærlige svaret er at det ikke finnes én liste som passer alle. Behovet følger av hva du eier, hvem som er økonomisk avhengig av deg, og hvor stort et tap du kan bære selv uten forsikring. To personer i samme alder kan derfor trenge helt ulike forsikringer. Det som likevel er stabilt, er prinsippet for hvordan du prioriterer — og en fornuftig rekkefølge som de fleste kan ta utgangspunkt i.
Denne artikkelen er en del av temaet Slik velger du forsikring, og den går i dybden på selve behovshierarkiet: hva som bør komme først, hva som kan vente, og hvorfor. Vi oppgir bevisst ingen beløp eller «typiske» summer, fordi slike tall varierer og blir utdaterte. Det du får er en metode for å prioritere, slik at du kan sette opp din egen liste ut fra din egen situasjon.
Prioriter etter hva du ikke kan bære
Utgangspunktet for all prioritering er enkelt: forsikre først det tapet som ville rammet deg hardest hvis det inntraff. En forsikring er til for å flytte en risiko du ikke kan bære alene, over på et selskap mot en premie. Et lite tap du fint kan ta av egen lomme, er sjelden verdt å forsikre — mens et stort tap som kunne velte økonomien din, er nettopp der forsikring gir mest mening. Derfor bør du rangere behovene dine etter konsekvens, ikke etter hva som er billigst å forsikre eller hva naboen har.
Still deg tre spørsmål: Hvem er avhengig av inntekten min hvis jeg blir syk eller faller fra? Hva eier jeg som ville vært dyrt eller umulig å erstatte? Og hvilket ansvar kan jeg pådra meg overfor andre? Svarene peker mot de tre store gruppene forsikring — person, ting og ansvar — og forteller deg hvor tyngdepunktet i din egen forsikringsdekning bør ligge. Når den prioriteringen er klar, blir alt det andre lettere å vurdere.
En vanlig rekkefølge
Med prinsippet på plass følger en rekkefølge de fleste kan kjenne seg igjen i. Øverst står som regel personforsikring for dem som har andre å forsørge — livsforsikring og uføredekning sikrer inntekten og familien hvis noe rammer deg selv, og det er ofte det tapet som er størst og vanskeligst å bære. Deretter kommer skadeforsikring på det du eier: bolig og innbo. Boligen er for mange det største enkelttapet, og innboet — møbler, klær, elektronikk og annet løsøre — er verdt mer samlet enn folk tror. En innboforsikring er aktuell enten du eier eller leier, fordi utleierens forsikring dekker bygningen, ikke tingene dine.
Videre kommer ansvarsforsikring, altså dekning av erstatningsansvar du kan pådra deg overfor andre; dette ligger ofte inne som et element i innboforsikringen, men det er verdt å være klar over at det er der. Har du bil, kommer den lovpålagte ansvarsdelen i tillegg, med kasko som et frivillig påbygg. Nederst i prioriteringen ligger dekninger du bruker mer sporadisk, som reiseforsikring, der behovet avhenger av hvor mye du faktisk reiser. Rekkefølgen er ikke absolutt, men den flytter oppmerksomheten dit den hører hjemme: mot de store, sjeldne tapene før de små, hyppige.
Lovpålagt, avtalefestet eller frivillig
Noen forsikringer skiller seg ut ved at du ikke helt fritt velger dem bort. Den mest kjente lovpålagte forsikringen for privatpersoner er ansvarsdelen på motorvogn: eier du en registrert bil, må den ha en ansvarsforsikring. Dette er ikke et råd, men et krav som følger av regelverket for motorvogn. Andre forsikringer er ikke lovpålagte, men avtalefestede — en typisk situasjon er at långiveren din krever bygningsforsikring så lenge du har boliglån, for å sikre pantet. I begge tilfeller er valget ditt i praksis snevret inn.
De aller fleste andre forsikringer er derimot frivillige, og der er det behovet ditt som avgjør. Det betyr ikke at de er mindre viktige — en uføreforsikring er frivillig, men kan være blant de mest verdifulle dekningene du har. Poenget med å skille mellom lovpålagt, avtalefestet og frivillig er å vite hvilke forsikringer du må ha på plass, og hvilke du selv står fritt til å prioritere ut fra din situasjon. Når du kartlegger behovet ditt, er dette et nyttig første sorteringstrinn.
Vurder egenandel og forsikringssum
Når du har bestemt hvilke forsikringer du bør ha, gjenstår å vurdere nivået på hver enkelt. To størrelser er sentrale. Egenandelen er den delen av et tap du selv dekker før forsikringen betaler resten; en høyere egenandel gir gjerne lavere premie, men betyr at mer av et lite tap havner på deg. Forsikringssummen er den øvre grensen for hva forsikringen kan erstatte; er den satt for lavt, risikerer du underforsikring og at du ikke får dekket hele tapet. Begge deler står i vilkårene og forsikringsbeviset, og de er verdt å sjekke framfor å ta for gitt.
Det handler altså ikke bare om hvilke forsikringer du har, men om at hver av dem er riktig dimensjonert for ditt behov. En dekning med for lav forsikringssum eller en egenandel du ikke hadde regnet med, kan skuffe den dagen noe skjer. Her er det igjen vilkårene som er fasiten, ikke produktnavnet. Vil du gå videre og forstå hvordan du sammenligner nettopp disse punktene mellom produkter, er det tema i Sammenlign vilkår, ikke bare pris. Og for å se hva du kanskje allerede er dekket for, kan du bruke Forsikringssjekken.
Vanlige spørsmål
Hvilke forsikringer bør alle ha?
Det finnes ingen liste som passer alle, fordi behovet følger av hva du eier og hvem som er avhengig av deg. Et vanlig utgangspunkt er å sikre de største tapene først: inntekten og forsørgeransvaret gjennom personforsikring, boligen og innboet gjennom skadeforsikring, og ansvaret overfor andre. Har du bil, kommer den lovpålagte ansvarsdelen i tillegg. Resten vurderes ut fra hva du faktisk bruker og hvor stort tapet ville blitt.
Hvilke forsikringer er lovpålagte?
For privatpersoner er den mest kjente lovpålagte forsikringen ansvarsdelen på motorvogn — har du bil, må den ha en ansvarsforsikring. Noen forsikringer er ikke lovpålagte, men avtalefestede: en långiver krever ofte bygningsforsikring så lenge du har boliglån. De fleste andre forsikringer er frivillige, og da er det behovet ditt som avgjør om de er verdt å ha.
Trenger jeg innboforsikring når jeg leier?
Utleierens forsikring dekker normalt bygningen, ikke dine egne eiendeler. Innboet ditt — møbler, klær, elektronikk og annet løsøre — er ditt ansvar, og en innboforsikring er derfor aktuell også når du leier. Hvor mye som er dekket, hvilken forsikringssum som gjelder og hvilken egenandel du har, følger av vilkårene i den polisen du velger.
Kilder og videre lesing
For en forbrukerrettet gjennomgang av hvordan du velger riktig dekning og hva du bør tenke på, se Forbrukerrådet om forsikring. Rammene for avtaleforholdet mellom deg og selskapet — opplysningsplikt, erstatning og retten til å si opp og flytte — følger av Forsikringsavtaleloven hos Lovdata. Kildene forklarer prinsippene på et generelt nivå, mens det er vilkårene i din egen polise som avgjør hva du faktisk er dekket for.
